Fra hverdagsmosjonister til toppidrettsutøvere i sortering

For å få ned mengden restavfall, er Milan og Cathrines beste tips å se nøyere på det de kaster og å bruke sorteringsmerkene.

Cathrine, Milan og familien på kjøkkenet

– Vi har vært opptatt av å kildesortere siden begynnelsen, men det er først nå vi har gått all in. Nå havner mye mer i de andre beholderne enn i restavfallet, sier Cathrine Lyche Rambech (43). 

Hun bor i Mjøndalen sammen med mannen Milan Vesely (48) og barna Alexander (8) og Leopold (2). Da de pusset opp kjøkkenet for noen år siden, ville de ha det stort nok til å få plass til innebeholdere for glass- og metall, plast og papir, i tillegg til matavfall og restavfall. 

Så de hadde systemet på plass. Men da prosjektet startet, var de nysgjerrige på hvor lite restavfall de klarte å kaste. – Det er morsomt å se hvor lite det kan bli. Det som ikke er så gøy, er å ta bort rester av kyllingmarinade fra emballasjen. Det tar tid å få plasten ren nok.

 

For å sjekke om det faktisk går an å halvere mengden restavfall, og hvor lett eller vanskelig det er, har RfD fått med seg ti familier i Drammensområdet på et prøveprosjekt. 

Før de ble med i prosjektet hadde alle de ti familiene stort sett full restavfallsbeholder på hentedagen. Fra januar 2027 skal restavfallet hentes hver fjerde uke, i stedet for hver andre uke som i dag. Da er det helt nødvendig å redusere mengden restavfall. 

 

 

Hvor rent er rent nok.jpg

Ser nøyere på emballasjen 

Milan forteller at han ser nøyere på emballasjen nå. Potetgull- og kaffeposer for eksempel. Det kan være både plast og restavfall. Da må man se etter sorteringsmerkene. 

Den siste tiden har det blitt så lite restavfall at de ikke ser behov for større avfallsbeholder ute, selv om de har en toåring som bruker bleier. Og så synes de det er veldig praktisk med egen beholder for plastemballasje. 

Sorteringsplakat.jpg

 

En annen ting de har hatt nytte av i hverdagen er den lille sorteringsplakaten med Ja takk og Nei takk. Den har de hengt opp inne på kjøkkenet, og tar ofte en titt på den når de er i tvil. Jo mer info man får, jo bedre, synes de. 

Cathrine og Milan sitter sammen på terrassen sin
– Pus, hva tenker du på? – Er det restavfall eller er det plast?

Sammen kan vi få til mye 

– Den følelsen av at det har gått et par dager og du fortsatt ikke har kastet restavfall, det er good feeling. Og vissheten om at hvis vi kan, og alle andre gjør det samme, kan vi få til veldig mye her i Drammensområdet, sier Cathrine. 

– Hva skal til for å lykkes? Hvilket råd vil dere gi til andre? 

– I begynnelsen må man omstille seg og få en rutine på det. Det er som med tannpuss. Etter hvert tenker man ikke over det, og vurderer heller ikke å droppe det. Det koster litt arbeid og innsats i starten, så blir det rutine. 

Milan legger til: – Vi har hatt en positiv opplevelse med dette forsøket. Det er ikke noe ork lenger. Og så liker vi jo tanken på at det blir billigere om vi er flinke til å sortere. Det er også fint at det blir rent og ryddig rundt oss, både hjemme og ute. Og så er det greit å bidra med det man kan, sier han.

Cathrine hjelper Leopold å kildesortere

– Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Dessuten, når vi står hos Sankt Peter og banker på perleporten, da er det fint å kunne nevne at vi har vært skikkelig flinke til å sortere avfallet vårt.