Et "klukt" valg

Anette og Tore har vært med på RfDs prosjekt for å prøve å halvere restavfallet. Deres beste tips: Gjør det enkelt å velge riktig! 

Anette og Tore i garasjen med motorsykkelen

– Det tar en måned å få på plass nye rutiner. For damer i hvert fall, sier Anette Firing (47) og ser bort på samboeren. 

– Du har ikke vært primus motor, Tore!

 

For å sjekke om det faktisk går an å halvere mengden restavfall, og hvor lett eller vanskelig det er, har RfD fått med seg ti familier i Drammensområdet på et prøveprosjekt. 

Før de ble med i prosjektet hadde alle de ti familiene stort sett full restavfallsbeholder på hentedagen. Fra januar 2027 skal restavfallet hentes hver fjerde uke, i stedet for hver andre uke som i dag. Da er det helt nødvendig å redusere mengden restavfall. 

 

 

Tore Schymann (45) innrømmer at han ikke har vært det i dette prosjektet, men han har førstehåndskunnskap om renovasjon fra mange år tilbake. 

– Det var før man startet å sortere i Vestfold. Da var jeg hjelpemann på renovasjonsbil og kjørte om kapp med måkene. 

Nå har Anette og Tore laget seg et fint system inne. Det fungerer utmerket. 

Ha restavfallet innerst i skuffen 

– Den største endringen vi har gjort er å ikke ha restavfallet lettest tilgjengelig. Vi er jo vant med at restavfallet får den største bøtta. Da vi gjorde om på det, ble det mindre med en gang. Nå er restavfallet innerst i skuffen, plastavfallet har fått den største bøtta og matavfallet er forrest, forteller Anette.

Anette som viser frem et tre hun har laget av kobberledninger
Anette er også god på gjenbruk. Dette treet har hun laget av brukte kobberledninger de hadde til overs i båten.

Hun lager det meste av maten fra bunnen av, og det blir en del skall og skrell. Det er fint at det kan bli brukt til å lage biogass og biogjødsel i stedet for å havne i restavfallet og bli brent. Men hun har måttet være litt streng med seg selv for å få det til. 

– Det viktigste er å snakke om det. Når jeg snakker om det og korrigerer, pluss finner ut hva som skal hvor, for eksempel hvor snusboksen egentlig skal, da funker det. Vi har i hvert fall laget et system som fungerer for oss. 

Resultatet er mindre restavfall og mer plast, matavfall og glass- og metallemballasje. 

– Kaffegrut skal ikke i restavfall. Og det er lettere å kaste det riktig nå som restavfallet er innerst. Man er jo litt lat også, og gjør gjerne det som er enklest. 

Anette forteller at naboen er veldig bekymret for sjeldnere avfallshenting. – Jeg prøver å si at det går bra uten søl og gris hvis du sorterer litt mer. 

Tores sorteringssystem i garasjen. Anette har laget plakat, og Tore har korrigert en liten skrivefeil
Tores sorteringssystem i garasjen. Anette har laget plakaten, og Tore har korrigert den lille skrivefeilen.

Tore har fått et system i garasjen for sortering av plast og papir. Her er han primus motor. – Det blir utrolig mye plastsøppel. Når jeg kjøper verktøy og utstyr er det ekstremt mye emballasje på alt. Det er helt tullete. Hadde holdt med en prislapp. Men nå får jeg i hvert fall sortert plasten, sier han.

Anette og Tore foran garasjen sin