Fra 2027 vil god sortering lønne seg

RfDs eierkommuner har vedtatt at det fra 2027 skal gjøres endringer i gebyrmodellen for husholdningsavfall. Det innebærer at restavfallet skal hentes hver fjerde uke, i stedet for annenhver uke som i dag. Samtidig vil gebyrmodellen endres slik at de som kaster lite og sorterer bra betaler mindre enn de som kaster mye og sorterer dårlig.

I dag betaler alle omtrent det samme, uansett hvor mye restavfall de har. Den nye modellen skal gjøre fordelingen mer rettferdig, slik at de som har lite restavfall og sorterer godt kan få lavere gebyr.

Kort sagt foreslås denne endringen for å motivere til å sortere bedre og redusere mengden restavfall, slik at vi kan holde renovasjonsgebyret nede og nå de miljømålene som er satt.

Gode vaner starter med et godt system. Har alle typer avfall sin faste plass inne, går kildesorteringen (nesten) av seg selv.

Halvparten kunne vært sortert ut

Etter over 25 år med kildesortering kunne fortsatt mer enn halvparten av det som kastes i restavfallsbeholderen vært sortert ut. Dermed er vi et godt stykke unna målet om at 65 prosent av alt avfall skal gå til materialgjenvinning innen 2035.

I tillegg har den statlige CO₂-avgiften på forbrenning av restavfall økt mye, og er forventet å øke enda mer i årene som kommer. Dette vil påvirke renovasjonsgebyrene. Derfor er det viktig med tiltak som demper kostnadsveksten.

Nærbilde av restavfall, der man blant annet ser plastemballasje, som et rømmebeger og en sennepsflaske. — I restavfallet havner det mye som egentlig hører hjemme i andre avfallstyper – og som kunne blitt til nye ressurser.

Det skal lønne seg å kildesortere

Ordningen som planlegges fra 2027 vil bidra til at de som kaster mindre og sorterer bedre får lavere gebyr. Dette er i tråd med norsk avfallspolitikk og miljølovgivning.

Etter at kildesortering ble innført for over 25 år siden er det innført henteordninger for flere avfallstyper, for eksempel plastemballasje og glass- og metallemballasje. Dette har ført til at den totale mengden restavfall har gått ned, og hvis man sorterer bra er det ikke lenger behov for å tømme like ofte som før. Dagens avfallsbeholdere har vært uendret i mange år, og når restavfallsbeholderen har god plass, kan det være lett å slurve med sorteringen. De foreslåtte endringene skal tilpasse både beholdertype og hentefrekvens til dagens faktiske behov, slik at avfall håndteres mer effektivt og miljøvennlig.

Tre mennesker i RfD-uniform står foran store mengder innsamlet restavfall og prater.

Mer valgfrihet

Innbyggere med egne avfallsbeholdere kan velge beholderstørrelse og bestille tilleggstjenester ved behov. Hvis man i en periode har mer restavfall enn vanlig, kan man bestille større beholder eller ekstratømming. Da må man selv dekke den ekstra kostnaden. Større beholdere til matavfall, papiravfall og glass- og metallemballasje kan bestilles uten ekstra kostnader. Det vil også tilbys egen beholder til plastemballasje, som har vært etterspurt lenge.

Det er også planlagt en egen fradragsordning for husholdninger med bleieavfall.

Jente sitter på kjøkkenet foran avfallsskuffen. Hun holder et bananskall i hendene, som hun skal sortere som matavfall. — Plasser beholderne der avfallet oppstår, så de er lett tilgjengelige. Du trenger beholdere til papir, glass- og metallemballasje, plastemballasje, matavfall og restavfall. I tillegg er det lurt å ha beholder til småelektronikk, batterier og lyspærer, og panteflasker.

Gode erfaringer fra andre kommuner

Noen er bekymret for lukt eller fulle beholdere når restavfall hentes hver fjerde uke. Erfaringer fra over 100 kommuner som allerede har innført denne ordningen, viser at verken lukt eller overfylte beholdere har blitt et stort problem.

I tillegg har erfaringene vist at sjeldnere tømming gjør folk mer bevisste på kildesortering, siden restavfall ikke lenger blir en enkel utvei. Det fører til at mengden restavfall går betraktelig ned. Matavfall, plastemballasje, glass- og metallemballasje samt papp- og papiravfall vil fortsatt hentes like ofte som før.

Les hele rapporten her.